| Chapter 25 |
1 |
Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. -
|
2 |
Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. -
|
3 |
Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le`ummerne -
|
4 |
Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda`a; alle disse var Keturas barn. -
|
5 |
Og Abraham gav Isak alt det han eide. -
|
6 |
Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland. -
|
7 |
Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. -
|
8 |
Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. -
|
9 |
Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, -
|
10 |
den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. -
|
11 |
Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro`i. -
|
12 |
Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. -
|
13 |
Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe`el og Mibsam. -
|
14 |
og Misma og Duma og Massa, -
|
15 |
Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. -
|
16 |
Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. -
|
17 |
Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. -
|
18 |
Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. -
|
19 |
Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. -
|
20 |
Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. -
|
21 |
Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. -
|
22 |
Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. -
|
23 |
Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. -
|
24 |
Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. -
|
25 |
Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / <* d.e. den lodne.> -
|
26 |
Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / <* d.e. han holder i hælen.> -
|
27 |
Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. -
|
28 |
Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. -
|
29 |
Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. -
|
30 |
Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / <* d.e. den røde.> -
|
31 |
Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! -
|
32 |
Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? -
|
33 |
Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. -
|
34 |
Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. -
|