| Chapter 12 |
1 |
Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land: -
|
2 |
Denne måned* skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. / <* måneden abib eller nisan, 2MO 13, 4. NEH 2, 11. omtrent vår april.> -
|
3 |
Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus. -
|
4 |
Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam. -
|
5 |
Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta. -
|
6 |
Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder*. / <* mellem solens nedgang og nattens frembrudd.> -
|
7 |
Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det. -
|
8 |
Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. -
|
9 |
I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller. -
|
10 |
Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden. -
|
11 |
Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske* for Herren. / <* ordet påske betyr forbigang.> -
|
12 |
For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren. -
|
13 |
Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land. -
|
14 |
Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt. -
|
15 |
I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel. -
|
16 |
Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til. -
|
17 |
I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt. -
|
18 |
I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned. -
|
19 |
I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. -
|
20 |
Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød. -
|
21 |
Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet! -
|
22 |
Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen. -
|
23 |
For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder. -
|
24 |
Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid. -
|
25 |
Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste. -
|
26 |
Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? - -
|
27 |
da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad. -
|
28 |
Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de. -
|
29 |
Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. -
|
30 |
Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. -
|
31 |
Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! -
|
32 |
Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig! -
|
33 |
Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen! -
|
34 |
Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer. -
|
35 |
Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. -
|
36 |
Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. -
|
37 |
Så brøt da Israels barn op fra Ra`amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. -
|
38 |
Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe. -
|
39 |
Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost. -
|
40 |
Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år. -
|
41 |
På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land. -
|
42 |
Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt. -
|
43 |
Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. -
|
44 |
Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det. -
|
45 |
Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det. -
|
46 |
I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det. -
|
47 |
Således skal hele Israels menighet gjøre. -
|
48 |
Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det. -
|
49 |
Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder. -
|
50 |
Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de. -
|
51 |
På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær. -
|