| Chapter 17 |
1 |
Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann. -
|
2 |
Manasses andre* barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter. / <* 4MO 26, 29 fg.> -
|
3 |
Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. -
|
4 |
De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre. -
|
5 |
Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet på hin side* Jordan. / <* østenfor.> -
|
6 |
For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre* barn fått. / <* JOS 13, 29 fg. 17, 1.> -
|
7 |
Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden. -
|
8 |
Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra`ims barn. -
|
9 |
Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra`im, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet. -
|
10 |
Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra`im, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar. -
|
11 |
I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta`anak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag. -
|
12 |
Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana`anittene å bli boende der i landet. -
|
13 |
Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana`anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. -
|
14 |
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig? -
|
15 |
Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa`ittenes land, siden Efra`ims fjellbygd er for trang for dig. -
|
16 |
Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana`anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre`els dal. -
|
17 |
Da sa Josva til Josefs hus, til Efra`im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd, -
|
18 |
men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana`anittene, om de enn har jernvogner og er sterke. -
|