| Chapter 12 |
1 |
Da tok Job til orde og sa: -
|
2 |
Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut. -
|
3 |
Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette? -
|
4 |
Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige. -
|
5 |
Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler. -
|
6 |
Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / <* HAB 1, 11.> -
|
7 |
Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det, -
|
8 |
eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det. -
|
9 |
Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det, -
|
10 |
han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd? -
|
11 |
Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat? -
|
12 |
Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand. -
|
13 |
Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til. -
|
14 |
Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op. -
|
15 |
Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden. -
|
16 |
Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill. -
|
17 |
Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer. -
|
18 |
Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender. -
|
19 |
Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned. -
|
20 |
Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt. -
|
21 |
Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han. -
|
22 |
Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset. -
|
23 |
Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort. -
|
24 |
Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde; -
|
25 |
de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne. -
|