| Chapter 28 |
1 |
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested; -
|
2 |
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber. -
|
3 |
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke; -
|
4 |
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker. -
|
5 |
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild. -
|
6 |
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der. -
|
7 |
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den; -
|
8 |
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den. -
|
9 |
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av. -
|
10 |
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se. -
|
11 |
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset. -
|
12 |
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig? -
|
13 |
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land. -
|
14 |
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig. -
|
15 |
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv. -
|
16 |
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir. -
|
17 |
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull. -
|
18 |
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. -
|
19 |
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull. -
|
20 |
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? -
|
21 |
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler; -
|
22 |
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre. -
|
23 |
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig. -
|
24 |
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han. -
|
25 |
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål, -
|
26 |
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen, -
|
27 |
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den. -
|
28 |
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand. -
|