| Chapter 29 |
1 |
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa: -
|
2 |
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig, -
|
3 |
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket, -
|
4 |
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt, -
|
5 |
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig, -
|
6 |
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem! -
|
7 |
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet, -
|
8 |
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående; -
|
9 |
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn; -
|
10 |
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen. -
|
11 |
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord. -
|
12 |
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. -
|
13 |
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble. -
|
14 |
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue. -
|
15 |
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte. -
|
16 |
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. -
|
17 |
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner. -
|
18 |
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand. -
|
19 |
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener. -
|
20 |
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd. -
|
21 |
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd. -
|
22 |
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem. -
|
23 |
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn. -
|
24 |
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke. -
|
25 |
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende. -
|