| Chapter 7 |
1 |
En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus` ord. / <* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.> -
|
2 |
Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, -
|
3 |
forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! -
|
4 |
Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, -
|
5 |
dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, -
|
6 |
så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / <* d.e. sjel.> -
|
7 |
Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. -
|
8 |
Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! -
|
9 |
Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! -
|
10 |
La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. -
|
11 |
Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. -
|
12 |
Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. -
|
13 |
Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / <* den ugudelige.> / <** Gud.> -
|
14 |
og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. -
|
15 |
Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / <* den ugudelige.> -
|
16 |
En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. -
|
17 |
Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. -
|
18 |
Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn. -
|