| Chapter 18 |
1 |
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. -
|
2 |
Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke! -
|
3 |
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. -
|
4 |
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender. -
|
5 |
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig. -
|
6 |
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. -
|
7 |
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører. -
|
8 |
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt. -
|
9 |
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham. -
|
10 |
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter. -
|
11 |
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger. -
|
12 |
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer. -
|
13 |
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull. -
|
14 |
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull. -
|
15 |
Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / <* fiendene.> -
|
16 |
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust. -
|
17 |
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann. -
|
18 |
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige. -
|
19 |
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte. -
|
20 |
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig. -
|
21 |
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet. -
|
22 |
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud. -
|
23 |
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig. -
|
24 |
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd. -
|
25 |
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine. -
|
26 |
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis, -
|
27 |
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang. -
|
28 |
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine. -
|
29 |
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke. -
|
30 |
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer. -
|
31 |
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. -
|
32 |
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud? -
|
33 |
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt, -
|
34 |
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider, -
|
35 |
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen. -
|
36 |
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor. -
|
37 |
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke. -
|
38 |
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem. -
|
39 |
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter. -
|
40 |
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig. -
|
41 |
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg. -
|
42 |
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke. -
|
43 |
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene. -
|
44 |
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig. -
|
45 |
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig. -
|
46 |
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger. -
|
47 |
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud, -
|
48 |
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig, -
|
49 |
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig. -
|
50 |
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. -
|
51 |
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid. -
|