| Chapter 44 |
1 |
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. -
|
2 |
Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. -
|
3 |
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. -
|
4 |
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. -
|
5 |
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! -
|
6 |
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. -
|
7 |
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, -
|
8 |
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme. -
|
9 |
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela. -
|
10 |
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer. -
|
11 |
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. -
|
12 |
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. -
|
13 |
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. -
|
14 |
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. -
|
15 |
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. -
|
16 |
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt, -
|
17 |
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. -
|
18 |
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. -
|
19 |
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, -
|
20 |
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. -
|
21 |
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, -
|
22 |
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. -
|
23 |
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. -
|
24 |
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! -
|
25 |
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? -
|
26 |
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. -
|
27 |
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld! -
|