| Chapter 58 |
1 |
Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / <* SLM 57, 1.> -
|
2 |
Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? -
|
3 |
I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. -
|
4 |
De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. -
|
5 |
Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til, -
|
6 |
så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge. -
|
7 |
Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre! -
|
8 |
La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! -
|
9 |
La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! -
|
10 |
Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / <* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.> -
|
11 |
Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. -
|
12 |
Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden. -
|