| Chapter 92 |
1 |
En salme, en sang til sabbatsdagen. -
|
2 |
Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste, -
|
3 |
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene -
|
4 |
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar. -
|
5 |
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger. -
|
6 |
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker. -
|
7 |
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette. -
|
8 |
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid. -
|
9 |
Men du er høi til evig tid, Herre! -
|
10 |
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt. -
|
11 |
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje. -
|
12 |
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig. -
|
13 |
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han. -
|
14 |
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. -
|
15 |
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne -
|
16 |
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham. -
|