| Chapter 141 |
1 |
En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig! -
|
2 |
La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer! -
|
3 |
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør! -
|
4 |
Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter! -
|
5 |
La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap. -
|
6 |
Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige. -
|
7 |
Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. -
|
8 |
For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel! -
|
9 |
Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett! -
|
10 |
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi! -
|