| Chapter 27 |
1 |
Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham, -
|
2 |
og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. -
|
3 |
Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: -
|
4 |
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! -
|
5 |
Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. -
|
6 |
Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. -
|
7 |
Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. -
|
8 |
Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag. -
|
9 |
Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette, -
|
10 |
og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig. -
|
11 |
Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det. -
|
12 |
Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. -
|
13 |
Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig? -
|
14 |
Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig. -
|
15 |
Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde. -
|
16 |
Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas. -
|
17 |
Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias? -
|
18 |
For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham. -
|
19 |
Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld. -
|
20 |
Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. -
|
21 |
Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas! -
|
22 |
Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste! -
|
23 |
Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste! -
|
24 |
Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil! -
|
25 |
Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! -
|
26 |
Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes. -
|
27 |
Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. -
|
28 |
Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, -
|
29 |
og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! -
|
30 |
Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. -
|
31 |
Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham. -
|
32 |
Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. -
|
33 |
Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet, -
|
34 |
gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke. -
|
35 |
De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting; -
|
36 |
og de satt der og holdt vakt over ham. -
|
37 |
Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. -
|
38 |
Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side. -
|
39 |
Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: -
|
40 |
Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! -
|
41 |
Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: -
|
42 |
Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham! -
|
43 |
Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. -
|
44 |
På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham. -
|
45 |
Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time. -
|
46 |
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? -
|
47 |
Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! -
|
48 |
Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke. -
|
49 |
Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! -
|
50 |
Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. -
|
51 |
Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, -
|
52 |
og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, -
|
53 |
og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. -
|
54 |
Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! -
|
55 |
Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand; -
|
56 |
blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses` mor, og Sebedeus-sønnenes mor. -
|
57 |
Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel; -
|
58 |
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham. -
|
59 |
Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde -
|
60 |
og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort. -
|
61 |
Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven. -
|
62 |
Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus -
|
63 |
og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op. -
|
64 |
Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første. -
|
65 |
Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan! -
|
66 |
De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen. -
|