| Chapter 4 |
1 |
Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, -
|
2 |
med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, -
|
3 |
idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. -
|
4 |
Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; -
|
5 |
én Herre, én tro, én dåp, -
|
6 |
én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle. -
|
7 |
Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med. -
|
8 |
Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. -
|
9 |
Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler? -
|
10 |
Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt. -
|
11 |
Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, -
|
12 |
forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, -
|
13 |
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, -
|
14 |
forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, -
|
15 |
men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, -
|
16 |
av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især. -
|
17 |
Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, -
|
18 |
formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, -
|
19 |
de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke. -
|
20 |
Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, -
|
21 |
om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus, -
|
22 |
at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, -
|
23 |
men fornyes i eders sinns ånd -
|
24 |
og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. -
|
25 |
Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer! -
|
26 |
Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede, -
|
27 |
og gi ikke djevelen rum! -
|
28 |
Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger. -
|
29 |
Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; -
|
30 |
og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag! -
|
31 |
Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap; -
|
32 |
men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus! -
|